Jeg gir for mye

Noe jeg alltid har vært "flink" på er å ta vare på de rundt meg. Om jeg ser noen som har det vondt, får jeg lyst til å spørre om det er noe jeg kan gjøre. Om vennene mine trenger noe, er jeg klar på sekundet. I bursdager er jeg den som sørger for at det finnes kake. Når jeg er hjemme hos mamma og pappa, hjelper jeg så mye jeg kan i huset. Jeg er tilstede så mye jeg kan. Men jeg får svi for det. Det har jeg alltid gjort. Jeg ble utnytta på barne- og ungdomsskolen fordi jeg var for snill og godtroende. Sånn har det alltid vært. Jeg lærer i alle fall aldri. Før nå. Jeg prøver veldig hardt å være mer ego på enkelte områder. Jeg har sluttet å låne bort penger til venner fordi noen aldri betaler tilbake. I år er siste året jeg baker kake til noen av vennene mine fordi jeg ikke får noe tilbake. I min bursdag bakte en av de jeg bor med en kake til meg fordi jeg var så skuffa når jeg skjønte at alle de jeg hadde bakt til, ikke ville gjøre det samme tilbake. 

Eneste bildene jeg er med på fra fest, er selfies. Hvorfor? Fordi jeg er alltid personen bak kameraet. 

Jeg er så ensom for tiden. Så lei meg og ensom. Har sagt til flere venner direkte at jeg trenger de. At jeg trenger å prate med de. Tenke på andre ting. Men jeg blir ikke prioritert. Det går ikke begge veier. I skrivende stund skulle jeg ønske jeg hadde en jeg kunne ringe til å bare fortelle at jeg har det helt forferdelig, men jeg føler ikke at jeg har det. Noen kommer sikkert til å bli såret eller forbannet for at jeg skriver sånne ting, men da må de kanskje ta en titt på seg selv å tenke hvorfor de føler seg truffet. 

Jeg prøver veldig hardt å være mer ego. Men det ligger ikke i min natur. Jeg har alltid vært snill mot folk. Det sitter ikke langt inne å være hyggelig for meg. Jeg trenger en klem.

Jeg gleder meg til den dagen jeg møter et menneske som sier "Jeg ser at du ikke har det bra, Alise. Fortell meg hva det er." for det har jeg ennå ikke opplevd. I det siste har jeg fått høre helt motsatte ting. At det virker som jeg har det så mye bedre med meg selv. At jeg virker lykkelig. Har mer troa på at jeg har blitt bedre til å skjule det. For andres del. Det er andre som sliter mer enn meg. Hvorfor skal jeg da gå rundt å sutre?

Jeg skal klare å bli mer ego. 2015 skal bli MITT år. Jeg skal tenke på meg selv, ikke alle rundt meg. Jeg skal kun bake kaker til meg selv. Skal reise bort på min egen bursdag så jeg slipper å bli skuffa atter en gang av en drittfeiring som gode venner ikke engang møter opp på. Jeg burde ha lært til nå. Men det er ikke for sent. Jeg har en eneste kake til jeg skal lage i år. Til en av de beste vennene mine. Men etter den er det slutt. Da skal jeg kun bruke tid på de som bruker tid på meg. De får kun en upersonlig vinflaske i gave. Ikke kake i tillegg til en helvetes kul gave som jeg har brukt tid og krefter på. Er så lei av å bruke tid på utakknemlige mennesker som ikke klarer å se hva jeg gjør for de.

Jeg skjønner ikke hvorfor jeg piner meg selv med å skrive innlegg som dette. Men jeg må få det ut. Dessverre kommer det ut med tårer samtidig. Hele teksten er nok mega usammenhengende, men jeg vil ikke lese gjennom den igjen. Jeg bare måtte få det ut. Har lært at det å holde ting inne for lenge ikke er så bra. Det er jo hele grunnen til at jeg har en blogg. For å skrive om mine tanker. Nå skal tårene tørkes. 

Fuck this shit. 

Jeg ønsker meg forresten en klokke. I bursdagsgave. Eller julegave. Har ikke råd til å kjøpe sånt til meg selv. Pengene mine brukes på alle andre enn meg selv. Gi meg gave!

Unyttig info: Sokkene mine har striper.

Takk og farvel!
 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits