Eldre = pyse?

Jeg har i det siste tenkt over hvordan jeg var tidligere. Jeg var målbevisst. Jeg viste hva jeg ville gjøre med livet mitt. Og om det var noe jeg ville ha, jobbet jeg hardt for å få det. Fikk det som oftest til også. Var for eksempel suuuperforelska i en gutt i i 6.klasse. Han spilte gitar å var generelt drømmegutten. Jeg begynte selv å spille gitar for at han skulle legge merke til meg. Hva skjedde? Han ble kjæresten min. Varte ikke lenge, men jeg klarte i alle fall å kapre han. I en alder av 12-13 år.

Om jeg nå finner en gutt jeg synes er interessant, tør jeg så vidt å fortelle vennene mine om han. Ja, det er jo litt mer seriøst med sånt nå, men likevel.

Dette er en lekeedderkopp. Hvorfor? Fordi thats life.

Når drt gjaldt jobber var jeg og ganske bestemt. Begge de jobbene jeg har hatt i hjembygda mi har jeg og skaffet meg fordi jeg hadde så lyst å jobbe akkurat der. Jeg "maste" på sjefen helt til jeg fikk jobben. Nå tør jeg jo så vidt å levere en søknad uten å pisse i buksa. Ok, er ikke helt der da. Men du skjønner!

Jeg tror jeg har tenkt litt mye på ting i det siste. Kanskje litt for mye. Har innimellom sånne perioder. Det medfører dårlig søvn, vondt overalt og mørke i hodet. Så da må jeg få det ut! Bloggen er fin å ha da. Bloggen er min venn. Jeg er fult klar over at det jeg skriver ikke alltid gir mening for andre, det gir ikke alltid mening for meg heller. Men jeg liker det sånn.

Ser at det er noen som trykker seg inn her hver dag. Det er gøy! Går jo en stund mellom hver gang jeg sender ut livstegn her, så at noen faktisk trykker seg inn her, gjør meg glad. Hurra!

Unyttig info: Jeg ser ingen rumpesprekk akkurat nå.

Takk og farvell!

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits